Mottar dine ansatte ytelser fra andre? Her er de nye reglene

Lønn & HR

by  Tormod Johansen

desember 5, 2018

Mottar dine ansatte ytelser fra andre? Her er de nye reglene

Lønn & HR

by Tormod Johansen

desember 5, 2018

Fra 2019 må du som arbeidsgiver ha oversikt over ytelser som ansatte mottar fra dine forretningsforbindelser. Skattemyndighetene skjerper inn og presiserer hvem som har ansvar for å rapportere slike ytelser.

Eksempler på tredjepartsytelser som omfattes av dette er privat bruk av flybonuspoeng opptjent på jobb, rabatter og gaver fra kunder og leverandører. Reglene vil også kunne ramme deltakelse på reiser, kundepleiearrangementer og lignende tiltak.

I dette blogginnlegget fokuserer vi på rabatter hos kunder og leverandører, i tillegg til at jeg omtaler de avklaringene Skattedirektoratet har kommet med når ansatte mottar ytelser fra tredjeparter.

 

Hvem er tredjepart?

Disse faller inn under begrepet «tredjepart»:

  • Kunder
  • Leverandører
  • Andre som arbeidsgiver inngår avtale med om kjøp eller salg av varer eller tjenester
  • Virksomheter som ansatte kjøper varer eller tjenester fra på vegne av arbeidsgiver, når kostnadene blir refundert av arbeidsgiver (f.eks. ved tjenestereise eller andre tjenestlige innkjøp)
  • Andre virksomheter dersom arbeidsgiver yter noe til denne for at arbeidstaker skal få rabatt

 

Generelt om slike tredjepartytelser

Arbeidsgiver skal fra 2019 rapportere, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av alle fordeler og ytelser til sine ansatte. Disse pliktene gjelder også når arbeidstaker mottar fordelen eller ytelsen direkte fra en tredjepart.

Dette betyr at en arbeidsgiver er avhengig av å få opplysninger om slike fordeler og ytelser, enten fra arbeidstakeren eller fra tredjeparten.

Ansattes plikt til å gi disse opplysningene kan inntas i arbeidsavtalen, i en arbeidsinstruks, arbeidsreglement eller i en personalhåndbok.  Det må gi så detaljerte opplysninger om det som er mottatt at arbeidsgiver har en reell mulighet til å vurdere skatteplikt og hvilken verdi arbeidstaker eventuelt skal skattlegges og rapporteres for.

 

Hva skal du skattlegge den ansatt for?

Skattepliktige ytelser skal verdsettes til omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet. I uttalelsen skriver Skattedirektoratet at sluttbrukerprisen er «den prisen som er allment tilgjengelig for brukerne for samme vare/tjeneste på kjøps/bestillingstidspunktet».

Rabatter og tilbudspriser som er allment tilgjengelige på kjøps/bestillingstidspunktet kan legges til grunn. Dette kan for eksempel dokumenteres med bilde av annonse eller lignende som viser tilbudspris på identisk produkt som gjelder på det tidspunktet varen ble kjøpt/bestilt.

 

Hva med rabatter?

Reglene om tredjepartsytelser gjelder også der hvor arbeidstaker kjøper varer og tjenester med rabatt fra forretningsforbindelser.

I hovedsak er alle rabatter som mottas fra tredjeparter skattepliktig for den ansatte. Hele rabatten er som hovedregel skattepliktig. Verdien som skal legges til grunn er differansen mellom det som er prisen i sluttbrukermarkedet og det den ansatte betaler.

Det er gitt to unntak fra dette:

  • Rabatter på varer og tjenester som også arbeidsgiver omsetter
    • Her kan man bruke reglene for personalrabatter selv om det kjøpes fra en tredjepart
    • Det er foreslått i Statsbudsjettet at grensen for maksimal skattefri personalrabatt skal være på kr 7.000 pr år
  • Markedsføringsrabatter, nabolagsrabatter, ol.
    • Gjelder der hvor det gis rabatt fra andre enn arbeidsgivers forretningsforbindelser, og når arbeidsgiver ikke har gitt noe for at de ansatte skal få rabatt

 

Bagatellmessige kick-backs ol. ved kjøp for arbeidsgiver

Skattedirektoratet skriver at det ikke er skatteplikt for «bagatellmessige bonuser/kick backs» som mottas når arbeidstaker kjøper varer og tjenester på vegne av arbeidsgiver. Eksempler her kan være Trumf-poeng, Coop-fordeler, ol.

Hva som menes med bagatellmessig i denne sammenheng er ikke utdypet. Her ser jeg for meg at det kan bli vanskelig å trekke grensen. Hva om en person har store innkjøp for en arbeidsgiver, for eksempel mat til en kantine. Her kan beløpene fort bli betydelige, og opptjente fordeler kanskje overstige det som er bagatellmessig.

 

Skal den ansatte ha lov til å motta slike ytelser?

Når slike plikter legges på arbeidsgiver medfører det økte byrder og plikter for arbeidsgiveren. Kanskje arbeidsgiver bør vurdere om det skal være tillatt for arbeidstakeren å motta slike ytelser fra tredjeparter?

 

Gjør de riktige tingene og få unntak for reaksjoner og sanksjoner!

Har arbeidsgiveren gjort det som med rimelighet kan forventes for å få informasjon fra arbeidstakeren og forretningspartneren eller tredjeparten, kan arbeidsgiveren ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene.

Vær likevel klar over at den grunnleggende plikten til å innrapportere og betale arbeidsgiveravgiften ikke bortfaller.

 

Få på plass rutiner!

De nye reglene får betydning for de fleste arbeidsgivere. For å unngå eventuelle sanksjoner og reaksjoner ved en kontroll må du sørge for å ha rutinene på plass. Har du ikke dette på plass vil du kunne risikere reaksjoner fra skatteetaten, som nevnt over.

Du må sørge for å kartlegge hvilke ytelser dine ansatte har, og få på plass rutiner, helst før årsslutt!

 

Azets kan bistå deg med dette

Azets har god kunnskap om de nye reglene som kommer fra 2019. Vi kan tilby deg hjelp med for eksempel:

  • Informasjonsskriv til ansatte
  • Rapporteringsrutiner i form av skjema med opplysninger fra både ansatte og tredjeparter
  • Oppgradering av tekster i din personalhåndbok, arbeidsreglement, osv.

Ta kontakt med din rådgiver/konsulent for mer informasjon!

Tormod Johansen

Om Tormod Johansen

Tormod er ekspert på lønns- og skattespørsmål i Azets' kurs- og kompetanseavdeling. Han er en erfaren og anerkjent kursholder – kjent som et fyrverkeri på scenen.